kontrollør
noun - en
inspector
B1
person som har tilsyn, fører kontroll med noe(n)
inspector
Latin
B1Intermediate
B1
Kontrolløren sjekket billettene.
The ticket inspector checked the tickets.
B1
Kontrolløren tok en sniker som hadde reist uten billett.
The inspector caught a fare dodger who had traveled without a ticket.
B2
Kontrolløren klasset ullen etter kvalitet.
The inspector classified the wool by quality.