kommando
noun - en
command
- befaling, påbud, ordre
- myndighet til å gi ordre
- lederskap
- høyere militærmyndighet
- lett bevæpnet militær avdeling som er spesialtrent for sabotasjeoppdrag, overfall og lignende
- ordre en gir til en datamaskin for å få den til å utføre en bestemt operasjon
command
[koma´ndo]
Latin
B2Upper-Intermediate
Han ga kommando om å starte.
He gave the command to start.
Hunden fikk en godbit etter at den hadde fulgt kommandoen.
The dog got a treat after obeying the command.
Admiralen hadde øverste kommando over flåtestyrken under øvelsen.
The admiral had overall command of the naval force during the exercise.
Han bestemte seg for å gå kommando under oppdraget.
He decided to go commando during the mission.
Oberstløytnanten hadde kommandoen over bataljonen under øvelsen.
The lieutenant colonel commanded the battalion during the exercise.
En øverstkommanderende har den høyeste militære kommandoen.
A commander-in-chief has the highest military command.
Båten hadde en erfaren cox som styrte og ga roerne kommandoer under løpet.
The boat had an experienced cox who steered and gave commands to the rowers during the race.