kjeve
noun - en
jaw
B2
hver av de to fremstående delene som tennene sitter i, og som avgrenser munnhulen
jaw
[çe:`və]
German
B2Upper-Intermediate
B2
Han hadde vondt i kjeven etter tannbehandlingen.
His jaw hurt after dental treatment.
B2
Haien hadde en bred, tannete kjeve.
The shark had a broad, toothy jaw.
C
Han hadde tykke bakkenbart som rakk helt ned til kjeven.
He had thick sideburns that reached all the way down to his jaw.