kjele
kjel
noun - en
kjel
saucepan
- kokekar (av metall) med skaft eller hanker
- stor, åpen eller lukket beholder til oppvarming av væske
- rundt søkk i terreng
saucepan
[çe:`lə]
Latin via Old Norse: ketill
A1Beginner
Smelt smøret i kjelen.
Melt the butter in the saucepan.
Vannet begynte å boble i kjelen.
The water began to bubble in the kettle.
Teflon, belegget som hindrer maten å svi seg fast i kjeler og stekepanner, består av fluor og karbon.
Teflon, the coating that prevents food from burning in pots and pans, consists of fluorine and carbon.
Hun øste vann fra kjelen med en liten koks av metall.
She scooped water from the pot with a small metal dipper.
Kjelen med suppe putret på ovnen.
The pot of soup simmered on the stove.
Kjelen sto og suste på ovnen.
The kettle was sizzling on the stove.
Vannet begynte å syde i kjelen.
The water began to seethe in the pot.
Vannet fra springen er svært kalkholdig og kan lage belegg i kjeler.
The water from the tap is very calcareous and can coat boilers.