kjeft
noun - en
mouth
- munn på dyr eller menneske
- trut
- munn som taleorgan
- munn
- skjenn, kjefting
- fremste del på grave- eller griperedskap
- vid åpning
- gap
- egg på øks
mouth
Old Norse: keptr
B2Upper-Intermediate
Hunden kom mot dem med fråden om kjeften.
The dog came towards them, foaming at the mouth.
Han oppførte seg ufint mot servitøren og fikk kjeft.
He behaved rudely towards the waiter and got yelled at.
Hold kjeft!
Shut up!
Det var ikke en kjeft på festen.
There wasn't a peep at the party.
Hun holdt en fakkel foran kjeften på et svært beist av en varg.
She held a torch in front of the mouth of a huge beast of a wolf.
Han holdt ikke kjeft et sekund, for en flabb!
He didn't shut up for a second, what a loudmouth!
Han fikk ei skyllebøtte med kjeft etter den alvorlige feilen.
He got a severe dressing-down after the serious mistake.
Hun måtte passe kjeften sin for ikke å fornærme noen.
She had to watch her mouth so as not to offend anyone.
Han kan være stor i kjeften, men klarer ikke alltid å følge opp.
He can have a big mouth, but doesn't always follow through.
Jeg er så jævla tørst og tørr i kjeften.
I'm so fucking thirsty and dry in my mouth.