kjøre
verb
drive
- styre kjøretøy, maskin eller lignende
- frakte eller skysse med et kjøretøy
- være i fart
- gå, trafikkere
- reise eller forflytte seg med et kjøretøy
- holde i gang
- drive
- sette i gang
- gjennomføre
- renne, ake
- støte, stikke
- skubbe, kaste
drive
[çø:`rə]
Old Norse: keyra
A2Elementary
Han elsker å kjøre bil langs de naturskjønne veiene ved kysten.
He loves driving along the scenic coastal roads.
Han kjører ikke bil.
He doesn't drive a car.
Bilen kjørte inn i baken på bussen foran.
The car drove into the rear of the bus in front.
Gutten kjørte lekebilen rundt i stua.
The boy drove the toy car around the living room.
I ‘å kjøre fort’ er ‘fort’ et adverb.
In 'to drive fast', 'fast' is an adverb.
Det er farlig å kjøre bil uten sikkerhetsbelte.
Driving a car without a seatbelt is dangerous.
Vi leide en leiebil for å kjøre rundt på ferie.
We rented a rental car to drive around on vacation.
Vi leide en minibil for å kjøre rundt i byen.
We rented a mini car to drive around the city.
Jeg vil heller spasere enn å kjøre det lille stykket.
I'd rather walk than drive the short distance.
Han kjøpte seg en ny moped til å kjøre til skolen.
He bought himself a new moped to ride to school.