kausjon
noun - en
bail, bond
C
- garanti som en stiller for at en annen kan betale gjelden sin
- pengesum som stilles som sikkerhet for å bli løslatt fra varetekt, og som må betales dersom den siktede ikke møter i retten
bail, bond
[kæuʃo:´n]
Latin
CAdvanced
C
De bad foreldrene stille kausjon slik at de kunne få huslån.
They asked their parents to post bail so they could get a mortgage.