kaos
noun - et
chaos
- tilstand preget av uorden og forvirring
- tomrom som var før verden ble skapt
chaos
[ka:´os]
Greek: khaos
B1Intermediate
Det rådde politisk kaos i landet.
There was political chaos in the country.
Kaos hersket i byen etter stormens herjinger.
Chaos reigned in the city after the storm.
Jordskredet skapte kaos i landsbyen.
The landslide caused chaos in the village.
Uro og kaos karakteriserer forholdene.
Unrest and chaos characterize the conditions.
En plutselig virvelvind skapte kaos på torget.
A sudden whirlwind created chaos in the town square.
Noen begynte å trolle i diskusjonen for å skape kaos.
Someone started trolling the discussion to create chaos.
Det var først da hun trakk seg tilbake til fjellene, borte fra byens kaos, at hun fant den etterlengtede sinnsroen hun alltid hadde søkt.
It was only when she retreated to the mountains, away from the chaos of the city, that she found the much-needed peace of mind she had always sought.
Etter alt kaoset bestemte de seg for å gå back to basics.
After all the chaos, they decided to go back to basics.
Planen begynte å koke bort i kaoset.
The plan began to boil away in the chaos.
Hun søkte etter heilskap i livet sitt etter mange år med kaos.
She was searching for serenity in her life after years of chaos.