kalv
noun - en
calf
- unge av storfe og visse andre drøvtyggere
- kalvekjøtt
- dumming, kløne
- stykke av bre som har kalvet
- åpning til eller del av teine og ruse
- buk i not
- myk ved nærmest margen i trestamme
- revne rundt eller i årring
- tynn line som danner kjerne i tau
calf
Old Norse: kalfr
B1Intermediate
Både kua og kalven står i fjøset.
Both the cow and the calf are in the barn.
Cowboyen kastet lassoen rundt halsen på kalven.
The cowboy threw the lasso around the calf's neck.
Kalven var en ivrig suger og tømte bøtta raskt.
The calf was an eager sucker and quickly emptied the bucket.
Det veterinære teamet jobbet hele natten for å redde kalven.
The veterinary team worked all night to save the calf.
Kua var gjeld og bar ikke kalv da den skulle.
The cow was barren and was not carrying a calf when she should have been.
Kalven lå og sov rolig i bingen inne i fjøset.
The calf was sleeping peacefully in the pen in the barn.
Kalven begynte å tåte så snart den var født.
The calf began to suckle as soon as it was born.
Bonden gjødde kalvene før salget.
The farmer fattened the calves before the sale.
Det å ale opp kalver fra de er små, kan kalles oppal.
Raising calves from an early age can be called rearing.