jøde
noun - en
Jewish person
- etterkommer av et semittisk folk som i oldtiden bodde i Palestina
- person som bekjenner seg til den jødiske religionen
Jewish person
[jø:`də]
Hebrew via Latin via German via Old Norse: júði
B1Intermediate
Han er jøde og feirer jødiske høytider med familien.
He is Jewish and celebrates Jewish holidays with his family.
Under krigen ble jødene tvunget til å bære jødestjerner på klærne.
During the war, Jews were forced to wear yellow stars on their clothes.
Nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner.
National minorities in Norway are Jews, Romani/Tatar, Roma, Kvens and Forest Finns.
Hos ortodokse jøder blir alle nyfødte gutter omskåret.
Among Orthodox Jews, all newborn boys are circumcised.
Hitler betraktet jøder og sigøynere som undermennesker.
Hitler regarded Jews and gypsies as subhuman.
Voltaire mente at jødene var de egentlige agentene bak den kristne slavemoralen.
Voltaire believed that the Jews were the real agents behind the Christian slave morality.
På forsoningsdagen faster mange jøder og ber i synagogen.
On the Day of Atonement, many Jews fast and pray in the synagogue.
En antisemitt sprer hat og fordommer mot jøder.
An antisemite spreads hatred and prejudice against Jews.