ill
adjective
bad, unpleasant
C
- dårlig, ubehagelig, lei
- som gjør vondt
- brukt som førsteledd i sammensetninger: skarp, intens, voldsom
- i ord som illgjø, illrød og illskrike
bad, unpleasant
CAdvanced
C
Det gjorde ilt i magen etter at han hadde spist den bedervede maten.
His stomach hurt after he ate the spoiled food.
B1
Det var ille å se så mye ødeleggelse etter stormen.
It was bad to see so much destruction after the storm.
B1
Han slo seg ille da han falt på isen.
He hurt himself badly when he fell on the ice.
B1
Uten penger eller pass var han virkelig ille ute.
Without money or a passport, he was in serious trouble.
B2
Jeg håper du ikke tar kommentaren ille opp.
I hope you don't take the comment badly.
C
Hun ble ille ved da hun innså at kommentaren hadde såret ham.
She felt embarrassed when she realized that the comment had hurt him.