hovedperson
noun - en
main character, protagonist
- viktigste person, karakter, i bok, teaterstykke eller film
- person som er ansvarlig eller ledende i en bevegelse, ofte noe kriminelt
main character, protagonist
B1Intermediate
Hovedpersonen i romanen flytter til Oslo for å begynne et nytt liv.
The main character in the novel moves to Oslo to start a new life.
Filmen hadde en skurkaktig hovedperson.
The film had a villainous main character.
I tegneserien hadde hovedpersonen en stor tankeboble over hodet.
In the cartoon, the main character had a large thought bubble above his head.
I andre akt av stykket opplever hovedpersonen en dramatisk forandring.
In the second act of the play, the main character experiences a dramatic change.
I fortellingen prøver en frister å lokke hovedpersonen til å gjøre noe galt.
In the story, a tempter tries to lure the main character into doing something wrong.
Filmen åpnet med en morsom replikkveksling mellom hovedpersonene.
The movie opened with a funny exchange of remarks between the main characters.
Romanen åpner med en flashback til ulykken som formet hovedpersonen.
The novel opens with a flashback to the accident that shaped the main character.
Romanen er besk, grovkornet, fargerik, underfundig og menneskevennlig, og er fortalt av hovedpersonen selv.
The novel is bitter, coarse-grained, colorful, subtle and human-friendly, and is narrated by the main character himself.
I romanen fremstår hovedpersonen som en mesterlig manipulator, som vet nøyaktig hvordan han skal utnytte andres svakheter til sin fordel.
In the novel, the protagonist comes across as a master manipulator who knows exactly how to exploit the weaknesses of others to his advantage.
Romanen uttrykker en dyp livslede som preger hovedpersonen.
The novel expresses a deep disgust at life that characterizes the protagonist.