horisont
noun - en
horizon
- rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne
- synskrets, synsrand
- omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
- storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula
horizon
Greek via Latin
B1Intermediate
Solen sank ned mot horisonten.
The sun sank towards the horizon.
Fra hyttevinduet nøt de den spektakulære utsikten over det majestetiske fjellet som ruvet i horisonten.
From the cabin window, they enjoyed the spectacular view of the majestic mountain towering on the horizon.
Sola steg over horisonten i nordøst.
The sun rose above the horizon in the northeast.
Et stort isfjell fløt stille i horisonten.
A large iceberg floated quietly on the horizon.
En stripe sol i horisonten narrer dere til å tro at det er morgen.
A streak of sun on the horizon fools you into thinking it's morning.
Et skip kom til syne i horisonten.
A ship appeared on the horizon.
Kapteinen så en pirat i horisonten.
The captain saw a pirate on the horizon.
Piloten måtte navigere med en kunstig horisont.
The pilot had to navigate with an artificial horizon.
Fjellene i horisonten var majestetiske.
The mountains on the horizon were majestic.
Skipet forsvant i horisonten over det åpne storhavet.
The ship disappeared on the horizon over the open ocean.