hode
noun - et
head
- kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
- person, individ
- åndsevne, forstand
- tanker
- øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode
head
[ho:`də]
Old Norse: hǫfuð
A1Beginner
Han dunket hodet mot dørkarmen.
He banged his head against the door frame.
Dronningen hadde krone på hodet.
The queen wore a crown on her head.
Hun prøvde å balansere boken på hodet sitt.
She tried to balance the book on her head.
Jeg slo hodet i dørkarmen da jeg gikk inn i rommet.
I hit my head on the door frame when I entered the room.
Du må bruke hodet når du løser problemet.
You need to use your head when solving the problem.
Hendene som hodet hviler mot der hun sitter med albuene støttet på bordet, har naturlige, blanke negler.
The hands against which her head rests as she sits with her elbows propped on the table have natural, shiny nails.
Hun kan regne i hodet uten å bruke kalkulator.
She can do mental arithmetic without using a calculator.
Jeg sovnet nesten før hodet traff puten.
I almost fell asleep before my head hit the pillow.
Han ga hunden et klapp på hodet som belønning.
He gave the dog a pat on the head as a reward.
Eplet falt rett ned fra frukttreet og traff ham i hodet.
The apple fell straight down from the fruit tree and hit him on the head.