hjemsøke
heimsøke
verb
heimsøke
haunt, afflict
C
- straffe eller prøve med ulykke, motgang eller lignende
- ramme, plage
- oppsøke en person eller et sted, særlig for å plage eller hevne seg
haunt, afflict
Old Norse
CAdvanced
C
Huset ble hjemsøkt av gamle minner.
The house was haunted by old memories.
C
Mange trodde huset var hjemsøkt av en bankeånd.
Many believed the house was haunted by a knocking spirit.
C
I den gamle norske folketroen var draugen en skremmende skikkelse som hjemsøkte havet og varslet om død og ulykke.
In old Norwegian folklore, the draug was a terrifying figure that haunted the sea and heralded death and misfortune.
C
Romanen beskriver en succubus som hjemsøker menn om natten.
The novel describes a succubus who haunts men at night.