herlighet
noun - ei
glory
B2
- prakt og skjønnhet (som vitner om noe guddommelig)
- fullkommenhet
- det at noe er herlig
- overdådighet, rikdom
- noe som er herlig
- utnyttbar verdi eller rettighet (som hører til en eiendom)
- brukt som interjeksjon for å uttrykke glede, overraskelse, ergrelse eller annen sinnsstemning
glory
German
B2Upper-Intermediate
B2
De gamle bygningene var en del av byens herlighet.
The old buildings were part of the city's glory.