haug
noun - en
heap, pile
- (rundaktig) forhøyning i terrenget
- som har form som en haug
- dynge
- stor mengde, masse
- bosted for haugfolk og andre underjordiske
heap, pile
[hæu], [hæug]
Old Norse: haugr
A2Elementary
Det var en stor haug med klær på gulvet.
There was a big pile of clothes on the floor.
På laget var han kongen på haugen og bestemte tempoet.
On the team he was top dog and set the pace.
Da alarmen gikk, var hun over alle hauger på få sekunder.
When the alarm went off, she was gone in a few seconds.
Han tråkket rett i en haug med lort på gårdsplassen.
He stepped on a pile of crap in the courtyard.
Jeg tok i haugen og endte med feil størrelse.
I picked at random and ended up with the wrong size.
Han endte midt i haugen på resultatlista.
He ended up in the middle of the pack on the results list.
Muldvarpen hadde laget nye hauger i hagen i natt.
The mole had made new mounds in the garden during the night.
Den PC-en er gammel som alle haugene, men den starter fortsatt.
That PC is ancient, but it still boots up.
De la den døde i haug ved elvekanten.
They laid the dead man in a mound by the riverbank.
Kornmålet var fylt med høy råke, slik at kornet lå i haug over kanten.
The grain measure was filled with a heaped measure, so that the grain rose above the rim.