harmoni
noun - en
harmony
B1
- ordnet samklang av ulike toner
- likevekt eller samsvar mellom delene i en helhet
- fred, ro, orden
harmony
[harmoni:´]
Greek
B1Intermediate
B1
Koret sang i perfekt harmoni.
The choir sang in perfect harmony.
C
Stykket bruker modal harmoni fra middelalderen.
The piece uses modal harmony from the Middle Ages.
C
Harmonien ble ødelagt av en dissonant tone.
The harmony was broken by a dissonant tone.