hard
adjective
hard
- som ikke så lett gir etter for trykk
- fast, tett, stiv, uelastisk
- kraftig, intens, vanskelig, slitsom
- som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre
- streng, urokkelig, stri, uvennlig
- som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser
- som tåler mye
- tung, tøff, utfordrende
- som tydelig bryter med en annen tilstand
- skarp
hard
[ha:r]
Old Norse: harðr
A1Beginner
Bakken var hard etter nattefrosten.
The ground was hard after the overnight frost.
De måtte kjempe hardt for å vinne konkurransen.
They had to fight hard to win the competition.
Hunden rykket så hardt i hundebåndet at hun nesten falt.
The dog pulled so hard on the leash that she almost fell.
Han slo ballen så hardt at den fløy over gjerdet.
He hit the ball so hard that it flew over the fence.
Han svingte rattet hardt for å unngå ulykken.
He swung the steering wheel hard to avoid the accident.
Han mottok en pris for sitt harde arbeid.
He received an award for his hard work.
Disken var hard som stein etter å ha stått ute.
The counter was hard as a rock after standing outside.
Det var en hard skorpe på brødet.
There was a hard crust on the bread.
Skiskyting krever rolig pust etter hard belastning.
Biathlon requires steady breathing after hard exertion.
Han jobber hardt for å mestre sporten.
He works hard to master the sport.