grynte
verb
grunt
B2
- gi fra seg korte strupelyder uten å åpne munnen
- gi fra seg uartikulerte lyder for å uttrykke misnøye
grunt
B2Upper-Intermediate
B2
Grisen gryntet fornøyd etter å ha spist.
The pig grunted happily after eating.
B2
Grisen lagde et høyt grynt da den ble forstyrret.
The pig made a loud grunt when it was disturbed.
C
Han grynte seg ut av sengen tidlig om morgenen.
He grunted his way out of bed early in the morning.