grunnform
noun - ei
base form, basic shape
B2
- opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former
- grunnleggende eller vanligste form noe har
- ubøyd form
- ordform som danner utgangspunkt for et paradigme
- hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
- form kroppen vanligvis er i
- gjennomsnittlig fysisk tilstand
base form, basic shape
B2Upper-Intermediate
B2
En bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur.
You should be in good shape to embark on a trip like this.