groe
noun - en
sprout
C
- begynnelse på plante når det spirer, særlig på korn og poteter
- spire, brodd
- embryo i frø
- kime
- plankton
- begynnende planteliv om våren, særlig spirende gress
sprout
[gro:`ə]
Old Norse: gróði
CAdvanced
C
Potetene hadde fått groe i den varme kjelleren.
The potatoes had sprouted in the warm cellar.