gren
grein
noun - ei
grein
branch
- del av et tre som vokser ut fra stammen
- grov kvist
branch
[gre:n]
A2Elementary
Hun brakk en grein av treet for å lage en pinne.
She broke a branch off the tree to make a stick.
Han måtte dukke raskt for å unngå grenen.
He had to duck quickly to avoid the branch.
Ekornet hoppet fra grein til grein.
The squirrel jumped from branch to branch.
Ei blåmeis hoppet rastløst mellom greinene utenfor kjøkkenvinduet.
A blue tit hopped restlessly among the branches outside the kitchen window.
Edderkoppspinnet hang som tynne tråder mellom greinene.
The spiderweb hung like thin threads between the branches.
Greina brakk av fra en kvist.
The branch broke off from a twig.
Baltisk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien.
Baltic is a branch of the Indo-European language family.
Tauet klarte å henge seg fast i en grein på veien.
The rope managed to get caught in a branch on the road.
Etter stormen lå det greiner i bøtter og spann langs veien.
After the storm, branches lay in huge quantities along the road.
Idrettsforbundet organiserer klubber og utøvere innen flere grener.
The sports federation organizes clubs and athletes across several disciplines.