grav
noun - ei
grave
sted der en død person er gravlagt
grave
[gra:v]
Old Norse: grǫf
A2Elementary
Hemmeligheten fulgte henne i graven.
The secret followed her to the grave.
Graven inneholdt bare noe brente bein.
The grave contained only some burnt bones.
Vi besøkte besteforeldrenes grav på kirkegården.
We visited our grandparents' grave in the cemetery.
Hun graver i jorda med hendene.
She digs in the soil with her hands.
De besøkte gravlunden for å legge blomster på graven.
They visited the cemetery to lay flowers on the grave.
Den som graver en grav for andre faller selv i den.
He who digs a grave for others falls into it himself.
Dette er grav alvorlig, og vi må handle nå.
This is dead serious, and we must act now.
Ved å ikke lytte til advarslene, gravde han sin egen grav.
By not listening to the warnings, he dug his own grave.
Graveren jobbet med å forberede graven til begravelsen.
The gravedigger worked on preparing the grave for burial.
Likkisten ble fraktet til graven på en svart likvogn.
The coffin was carried to the grave on a black funeral carriage.