gjerning
noun - ei
deed, act
arbeid, virksomhet, syssel
deed, act
[jæ:`rniŋ]
Old Norse: gerningr
B1Intermediate
Hennes gjerninger viste hennes gode hjerte.
Her deeds showed her good heart.
Butikktyven ble tatt på fersk gjerning.
The shoplifter was caught in the act.
Politiet klarte å fakke innbruddstyven på fersk gjerning.
The police managed to catch the burglar in the act.
All gjerning ble bestemt av forholdet til alle slags vetter, som levde sitt liv i jorda, i fjellet og i havet.
All work was determined by the relationship with all kinds of creatures that lived their lives in the soil, in the mountains and in the sea.
Dere skal ikke gjøre noen gjerning på sabbatens dag.
You shall not do any work on the Sabbath day.