gjenstridig
adjective
stubborn, recalcitrant, conflicting
C
- vanskelig, trassig, sta
- som (trassig, selvrådig) stritter imot eller er tilbøyelig til å stritte imot påvirkning, råd, påbud
- som vanskelig lar seg behandle eller forme
stubborn, recalcitrant, conflicting
[jenstri:´di]
Old Norse
CAdvanced
C
Det gjenstridige eselet nektet å bevege seg, til tross for bondens forsøk på å lokke det med en gulrot.
The stubborn donkey refused to move, despite the farmer's attempts to entice it with a carrot.
B1
Han skrur med en skiftenøkkel på en gjenstridig bolt.
He turns a stubborn bolt with a wrench.