geipe
verb
pout, cry
B1
- furte, gråte
- gjøre grimaser for å uttrykke hån, forakt, herming
pout, cry
Old Norse
B1Intermediate
B1
Barnet begynte å geipe til broren.
The child started to whine to his brother.
B2
Han er en skikkelig geip som alltid klager.
He is such a brat who always complains.
B2
Hun lagde en geip da hun smakte på sitronen.
She made a grimace when she tasted the lemon.