fremmed
adjective
foreign, alien
som hører til et sted langt borte
foreign, alien
[fre`m:əd]
German: vremede
A2Elementary
Hun følte seg fremmed i den nye byen.
She felt alien in the new city.
Barnet var naivt og stolte lett på fremmede.
The child was naïve and easily trusted strangers.
Hunden knurret lavt da den hørte en fremmed.
The dog growled quietly when it heard a stranger.
Iblant kom det fremmede til gards.
Sometimes strangers came to stay.
Vaktposten anropte den fremmede.
The sentry called the stranger.
Det er straffbart å innlate seg med en fremmed makt.
It is a criminal offense to associate with a foreign power.
Hunden flekket tenner da den fremmede kom for nær matskålen.
The dog bared its teeth when the stranger came too close to its food bowl.
Hun klarte ikke å artikulere den fremmede språklyden tydelig.
She was unable to articulate the unfamiliar speech sound clearly.
Barnet er ofte sky og liker ikke fremmede.
The child is often shy and does not like strangers.
Han var alltid litt mistroisk mot fremmede.
He was always a little suspicious of strangers.