forfader
noun - en
ancestor, forefather
B2
- avdøde slektninger i oppstigende linje
- tidligere generasjoner
ancestor, forefather
[få`rfadər]
German via Old Norse: forfaðir
B2Upper-Intermediate
B2
Han har dype røtter til sine forfedre fra Norge.
He has deep roots to his ancestors from Norway.
C
Shintoismen feirer naturens ånder og forfedrenes ånder.
Shintoism celebrates the spirits of nature and the spirits of the ancestors.
C
Hunden hadde ei stamtavle som dokumenterte flere prisvinnende forfedre.
The dog had a pedigree documenting several prize-winning ancestors.