fjær
fjør
noun - ei
fjør
feather, spring
- hver av de grenete, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
- elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
- kant i smalsiden av en fjøl eller lignende til å felle inn i en renne i en annen fjøl
feather, spring
Old Norse: fjǫðr
A2Elementary
Fuglen mistet en fjær som dalte ned på bakken.
The bird lost a feather that fell to the ground.
Andriken hadde fargerike fjær.
The drake had colorful feathers.
Fjærens elastisitet gjorde at den kunne bøyes uten å brekke.
The elasticity of the spring meant that it could be bent without breaking.
Vi gikk en tur på fjæra ved lavvann.
We went for a walk on the shore at low tide.
Han ribbet kyllingen for fjær før han begynte å tilberede den.
He stripped the chicken of its feathers before starting to cook it.
Et tykt lag med sjøtang dekket fjæra etter stormen.
A thick layer of seaweed covered the shore after the storm.
Fjæren hadde en fin spiralform.
The spring had a nice spiral shape.
Snekkerne brukte en not og fjær-konstruksjon for å sette sammen panelene.
The carpenters used a tongue and groove construction to assemble the panels.
Hun hadde spjåket seg til med altfor mye glitter og fjær.
She had gotten herself into too much glitter and feathers.
Et lite tangsprell svømte mellom steinene i fjæra.
A small seaweed floated between the rocks on the shore.