erobre
verb
conquer
B1
ta over et geografisk område med fysisk makt
conquer
[æro:´brə]
B1Intermediate
B1
De fiendtlige styrkene erobret byen.
The enemy forces captured the city.
C
De startet et hærtog for å erobre nye landområder.
They started an army campaign to conquer new lands.
C
Landets ekspansjonisme førte til at det forsøkte å erobre stadig nye områder.
The country's expansionism led it to try to conquer ever more territory.