epoke
noun - en
era
B2
- viktig eller særpreget periode
- tidsalder, æra
era
Greek via Latin via French
B2Upper-Intermediate
B2
Oppfinnelsen markerte en ny epoke innen teknologi.
The invention marked a new era in technology.
B2
Rommet var fylt med kitsch-dekorasjoner fra forskjellige epoker.
The room was filled with kitsch decorations from different eras.