ekteskap
noun - et
marriage
- samliv mellom to personer, bygd på en rettslig bindende overenskomst med offentlig status
- giftermål
marriage
[e`ktəskap]
German
A2Elementary
Etter ti år i ekteskapet deres, planla de en stor fest.
After ten years of marriage, they planned a big party.
Et sekstiårs ekteskap ble feiret med hele familien.
A sixty-year marriage was celebrated with the whole family.
Etter ti års ekteskap var de nå skilt.
After ten years of marriage, they were now divorced.
De gikk fra hverandre etter et langt ekteskap.
They split up after a long marriage.
Paret forble barnløst gjennom hele ekteskapet.
The couple remained childless throughout the marriage.
De levde i et papirløst ekteskap uten registrering.
They lived in a paperless marriage without registration.
Barnet var et kjærlighetsbarn, født utenfor ekteskap.
The child was a love child, born out of wedlock.
De bestemte seg for å separere etter mange år med ekteskap.
They decided to separate after many years of marriage.
Prestene måtte holde registre som gjaldt fødsler, død og ekteskap.
The priests had to keep registers of births, deaths and marriages.
Han brøt ekteskapet ved å være utro.
He broke the marriage by being unfaithful.