eiendom
noun - en
property
- eiendel
- jordstykke, ofte med hus, som en eier
property
Old Norse
B1Intermediate
Dette er min eiendom.
This is my property.
Onkelen hans ble søkkrik på eiendom.
His uncle became filthy rich in real estate.
Eiendommen ligger imellom to store gårder.
The property is located between two large farms.
Arealet på eiendommen er stort nok til å bygge et hus.
The area of the property is large enough to build a house.
Sønnen fikk eiendommen i arv.
Her son inherited the property.
En bekk danner skille mellom eiendommene.
A stream separates the properties.
Eiendomsretten gir deg full råderett over din egen eiendom.
The right of ownership gives you full control over your own property.
Familien eier fast eiendom i området.
The family owns real estate in the area.
Å ta seg av en stor eiendom kan være en betydelig byrde for en person, både økonomisk og tidsmessig.
Taking care of a large property can be a significant burden on a person, both financially and in terms of time.
Rikfolk investerer ofte i kunst og eiendom.
Wealthy people often invest in art and real estate.