dommer
noun - en
judge
- person som dømmer i rettssaker eller tvister
- person som har myndighet til å avgjøre tvister, håndheve lover og utferdige rettslige beslutninger i en rettsinstans
judge
Old Norse: dómari
B1Intermediate
Dommeren bestemte straffen.
The judge determined the sentence.
Dommeren blåste i fløyta, og hjemmelaget tok avspark.
The referee blew the whistle, and the home team kicked off.
Dommeren måtte dømme den tiltalte etter loven.
The judge had to sentence the defendant according to the law.
Dommeren erklærte tiltalte skyldig.
The judge declared the defendant guilty.
Dommeren fløytet for frispark etter den harde taklingen.
The referee whistled for a free kick after the hard tackle.
Dommeren ga et frispark til laget.
The referee gave a free kick to the team.
Dommeren ga spilleren et gult kort for dårlig oppførsel.
The referee gave the player a yellow card for bad behavior.
Dommeren kalte spilleren en jukser.
The referee called the player a cheater.
Dommeren slo klubba i bordet.
The referee banged his stick on the table.
Dommeren måtte straffe ham for regelbruddet.
The judge had to penalize him for breaking the rules.