dissonans
noun - en
dissonance
C
- skurrende tonesammensetning som krever oppløsning i en konsonans
- mislyd, disharmoni
- misstemning, uenighet
dissonance
[disona´ŋs], [disona´ns]
Latin
CAdvanced
C
Musikkstykket skapte en intens dissonans i rommet.
The piece of music created an intense dissonance in the room.