diagnose
noun - en
diagnosis
undersøkelse og vurdering av tilstand, særlig av hvilken sykdom en pasient har
diagnosis
[diagno:`sə]
Greek
B2Upper-Intermediate
Legen stilte en diagnose basert på symptomene.
The doctor made a diagnosis based on the symptoms.
Hun fikk diagnosen diabetes og må måle blodsukkeret regelmessig.
She was diagnosed with diabetes and has to measure her blood sugar regularly.
Hun fikk diagnosen anemi etter flere uker med tretthet.
She was diagnosed with anemia after several weeks of fatigue.
Han fikk diagnosen kreft.
He was diagnosed with cancer.
Han fikk diagnosen magekreft etter flere undersøkelser.
He was diagnosed with stomach cancer after several tests.
Man trengte ikke diagnosen bipolar for å kjenne hvordan kjærligheten har to ansikter.
You didn't need a bipolar diagnosis to know that love has two faces.
Legen studerte røntgenbildet nøye før diagnosen ble stilt.
The doctor studied the X-ray carefully before making the diagnosis.
Legen måtte rekvirere ytterligere blodprøver for å få en mer nøyaktig diagnose av pasienten.
The doctor had to order additional blood tests to get a more accurate diagnosis of the patient.
Han fikk diagnosen søvnapné og startet med behandling.
He was diagnosed with sleep apnea and started treatment.