Matching Definitions

2 results

brekke

verb

break, fracture

A2

få til å knekke ved å bøye, trykke eller lignendebryte

break, fracture

[bre`k:ə]

German

A2Elementary

Infinitive	å brekke
Present	brekker
Past	brakk / brekka / brekket / brekte
Present perfect	har brekka / har brekket / har brekt / har brukket
Imperative	brekk!

stor, bratt bakkehall

steep slope

CAdvanced