bjelle
noun - ei
bell, small bell
B2
klokke med kolv til å henge om halsen på husdyr eller til å ringe med
bell, small bell
[bje`l:ə]
Old Norse: bjalla
B2Upper-Intermediate
B2
Kua står og rister på hodet mens bjella skrangler.
The cow stands and shakes its head as the bell rattles.
A2
Kling, sa bjellen da vi åpnet døren.
The bell rang when we opened the door.
B1
Vi hørte klang fra bjeller.
We heard the sound of bells.
C
Vi må finne ut hvem som skal henge bjella på katten og konfrontere sjefen.
We need to find out who's going to take one for the team and confront the boss.