bjeffe
verb
bark
- gjø, gneldre
- ytre seg på en kort og bestemt måte
bark
[bje`f:ə]
onomatopoeia
B1Intermediate
Hunden begynte å bjeffe da noen kom inn porten.
The dog started to bark when someone came through the gate.
Voff! Hunden svarte med et høyt bjeff fra gangen.
Woof! The dog answered with a loud bark from the hallway.
Barnet ble redd da hunden begynte å bjeffe.
The child became afraid when the dog started barking.
Hunden bjeffet høyt og rev i barken på det gamle eiketreet.
The dog barked loudly and tore at the bark of the old oak tree.
Naboens hund bjeffer nesten hele tiden når den er alene.
The neighbor's dog barks almost all the time when it's alone.
Jeg hørte et bjeff i hagen.
I heard a bark in the yard.
Vakthunden hadde et fryktinngytende bjeff.
The guard dog had a fearsome bark.