bjeff
noun - et
bark
B1
det å bjeffe
bark
[bjef:]
onomatopoeia
B1Intermediate
B1
Jeg hørte et bjeff i hagen.
I heard a bark in the yard.
A1
Voff! Hunden svarte med et høyt bjeff fra gangen.
Woof! The dog answered with a loud bark from the hallway.
A2
Hunden bjeffet høyt og rev i barken på det gamle eiketreet.
The dog barked loudly and tore at the bark of the old oak tree.
B2
Vakthunden hadde et fryktinngytende bjeff.
The guard dog had a fearsome bark.