bevis
noun - et
proof, evidence
påvisning av riktigheten, gyldigheten av et forhold, en påstand faktum som gir grunn for visshet
proof, evidence
[bevi:´s]
German: Beweis
B1Intermediate
Politiet har fellende bevis mot dem.
The police have incriminating evidence against them.
Aktor la fram de viktigste bevisene i straffesaken.
The prosecutor presented the key evidence in the criminal case.
Fravær av bevis gjør det vanskelig å trekke en konklusjon.
The absence of evidence makes it difficult to draw a conclusion.
Politiet fant ingen bevis for den påståtte trusselen.
The police found no evidence of the alleged threat.
For å forhindre forspillelse av bevis gikk vi til anholdelse av mannen.
In order to prevent the loss of evidence, we proceeded to arrest the man.
Politiet måtte ransake huset for bevis.
The police had to search the house for evidence.
Han ble anklaget for å fabrikkere falske bevis.
He was accused of fabricating false evidence.
Det finnes ikke noe som helst vitenskapelig bevis for at noen del av en vaksine kan forårsake autisme.
There is no scientific evidence whatsoever that any part of a vaccine can cause autism.
Et svennebrev er beviset på at man er ferdig utdannet håndverker.
A journeyman’s certificate is proof that one is a fully trained craftsman.
Anklageren la fram bevisene mot den tiltalte.
The prosecutor presented the evidence against the defendant.