belte
noun - et
belt
- reim av tøy, lær eller metall
- livreim
- bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel
- midtre, smal del av menneskekroppen
- beltested
belt
[be`ltə]
Latin via Old Norse: belti
A1Beginner
Mange hundre asteroider befinner seg i et belte mellom Neptuns og Plutos baner.
Hundreds of asteroids lie in a belt between the orbits of Neptune and Pluto.
Hun stikker kniven tilbake i sliren som henger fra beltet.
She sticks the knife back into the sheath hanging from her belt.
Han hadde en fin spenne i beltet sitt.
He had a nice buckle on his belt.
Politimannen hadde en pistol festet til beltet sitt.
The policeman had a gun attached to his belt.
Han måtte stramme beltet for å få det til å passe.
He had to tighten the belt to get it to fit.
Bak huset lå det et belte med småskog og kratt.
Behind the house was a belt of scrub and thicket.
Beltet er laget av solid lærreim.
The belt is made of solid leather strap.
Beltet var for stramt.
The belt was too tight.
Han fikk et bilbeltegebyr fordi han ikke hadde festet beltet.
He got a seatbelt fine because he hadn’t fastened his belt.
Ei panservogn har panser og hjul eller belter som beskytter mannskapet under framrykning.
An armored vehicle has armor and wheels or tracks that protect the crew during an advance.