belg
noun - en
pod
B2
- (pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken
- sekkformet redskap brukt til å blåse luft på ilden for å øke temperaturen
- del av orgel, trekkspill, sekkepipe eller lignende som pumper luft inn i den delen av instrumentet som lager lyd
- noe som ligner en belg
- kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad
- skolm
- buk, vom
- midtstykke i en trål
pod
Old Norse: belgr
B2Upper-Intermediate
B2
Smeden pumpet luft inn i ilden med en belg.
The blacksmith pumped air into the fire with a bellows.