bark
noun - en
bark
A2
- ytterste lag på trestammer og grener
- ytterste lag i et organ
bark
[bark]
Old Norse: bǫrkr
A2Elementary
A2
Hunden bjeffet høyt og rev i barken på det gamle eiketreet.
The dog barked loudly and tore at the bark of the old oak tree.
C
Klodyret hadde revet barken av treet med forpotene.
The clawed animal had torn the bark off the tree with its front paws.
C
Han følte seg fanget mellom barken og veden i konflikten.
He felt caught between a rock and a hard place in the conflict.
C
De sokket treet ved å skave av barken nederst på den stående stammen.
They girdled the tree by scraping off the bark around the bottom of the standing trunk.