bann
noun - et
ban, excommunication
B2
- utestenging fra kirkesamfunnet (for kortere eller lengre tid)
- fordømmelse
ban, excommunication
[ban:]
Old Norse
B2Upper-Intermediate
B2
Han ropte et bann i frustrasjon.
He shouted a curse in frustration.
C
Han bannet og ropte på fanden og hans oldemor.
He cursed and called on the devil and all his kin.
C
Han slo tommelen hardt og bannet over den verkende totten.
He hit his thumb hard and cursed over the aching digit.