banditt
noun - en
bandit
B1
- person som handler mot lover, normer eller regler, ofte som medlem av bande
- forbryter, røver, kjeltring
- person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
bandit
Italian via French
B1Intermediate
B1
Banditten ble arrestert etter å ha ranet banken.
The bandit was arrested after robbing the bank.
B2
Hun vant på en enarmet banditt på kasinoet.
She won on a slot machine at the casino.
B2
I nabohusets spillehall durer enarmete banditter.
In the neighboring building's arcade, slot machines are droning.