bøyning
noun - ei
bending, conjugation, declination
B1
- det å bøye eller bli bøyd
- det at lysstråler bøyer av fra den rette linja når de passerer kanten av en ugjennomsiktig ting
- måte som et ord kan bli bøyd på
bending, conjugation, declination
Old Norse
B1Intermediate
B1
Bøyningene i språket kan være vanskelige å lære.
The inflections in the language can be difficult to learn.
B2
Ordet har regelrett bøyning.
The word has a regular inflection.
C
Verbet hadde en uregelmessig bøyning i grammatikkøvelsen.
The verb had an irregular conjugation in the grammar exercise.