autoritet
noun - en
authority
- makt til å bestemme grunnet på faglig innsikt
- person eller institusjon med autoritet
authority
Greek
B2Upper-Intermediate
Han ble sett på som en autoritet innen sitt fagfelt.
He was seen as an authority in his field.
Denne læreren hadde en naturlig autoritet.
This teacher had a natural authority.
Han kom inn i rommet antrukket i en mørk dress, med en aura av autoritet og selvkontroll som fanget alles oppmerksomhet.
He entered the room dressed in a dark suit, with an aura of authority and self-control that caught everyone's attention.
Alle anerkjente Skriftens autoritet, den var ubestridelig, selv for de mest avvikende og idiosynkratiske av sekter.
Everyone recognized the authority of Scripture; it was undeniable, even to the most deviant and idiosyncratic of sects.
Hun hadde en opprørsk holdning mot autoriteter.
She had a rebellious attitude toward authority.
Han har en oppsetsig holdning og utfordrer ofte autoritetene.
He has a rebellious attitude and often challenges authority.