aura
noun - en
aura
B2
- utstråling eller stemning som karakteriserer en person, en gjenstand eller et sted
- felt av (åndelig) energi som omgir mennesker, dyr og planter, og som enkelte personer kan merke eller se
- forvarsel i form av sanseinntrykk, særlig før migrene- eller epilepsianfall
aura
[æu´ra]
Latin
B2Upper-Intermediate
B2
Hun hadde en varm og positiv aura.
She had a warm and positive aura.
B2
Samlivet starter i en aura av rosa forventninger, som fort går over i hverdagens banaliteter.
Cohabitation starts in an aura of rosy expectations, which quickly turns into the banalities of everyday life.
B2
Han kom inn i rommet antrukket i en mørk dress, med en aura av autoritet og selvkontroll som fanget alles oppmerksomhet.
He entered the room dressed in a dark suit, with an aura of authority and self-control that caught everyone's attention.